Hva verket er
The Reconstruction of Religious Thought in Islam er Muhammad Iqbals (1877–1938) modne filosofiske hovedverk. Det bygger på forelesninger holdt i Madras, Hyderabad og Aligarh (1928–1929), utgitt i Lahore i 1930; Oxford-utgaven fra 1934 la til en sjuende forelesning, «Is Religion Possible?», opprinnelig framført for Aristotelian Society i London. Verket er skrevet på engelsk og er falt i det fri.
Prosjektet er varslet i tittelen: å gjentenke islamsk tenknings intellektuelle grunnlag med tilbørlig hensyn både til islams egne filosofiske tradisjoner og til de nyere utviklingene i menneskelig kunnskap — inkludert samtidens fysikk og biologi. Blant hovedtesene: religiøs erfaring er en gyldig erkjennelsesmåte ved siden av sanseerfaring og fornuft; Gud er dynamisk, uopphørlig skapende virkelighet snarere enn en deistisk urmaker; jeg-et (ego) er virkelig, fritt og bestemt for udødelighet; og ijtihād — selvstendig nytolkning — er «bevegelsesprinsippet i islams struktur».
De sju forelesningene
I. Knowledge and Religious Experience · Kunnskap og religiøs erfaring
Åpner med spørsmålene religion, filosofi og høyere poesi deler: universets karakter, vår plass i det, den livsførsel som sømmer seg. Argumenterer for at troen har erkjennelsesinnhold, at religionen tåler — og trenger — rasjonell prøving, og at tanke og intuisjon springer ut av samme rot og utfyller hverandre.
II. The Philosophical Test of the Revelations of Religious Experience · Den filosofiske prøvingen
Prøver den religiøse erfaringens vitnesbyrd filosofisk, i dialog med samtidens naturvitenskap. Kritiserer et rent serielt tidsbegrep og nærmer seg den ytterste virkelighet som skapende liv — varighet, ikke ferdig ting.
III. The Conception of God and the Meaning of Prayer · Gudsbegrepet og bønnens mening
Utfolder gudsbegrepet gjennom de koranske navnene og drøfter det guddommelige jeg-ets skaperkraft, allvitenhet og forhold til tid. Bønnen framstilles som erkjennelsesakt: jeg-ets søken etter kontakt med den ytterste virkelighet.
IV. The Human Ego — His Freedom and Immortality · Det menneskelige jeg-et
Verkets antropologiske kjerne: jeg-ets realitet mot både substanslæren og oppløsningen av selvet; frihet som jeg-ets livsform; udødelighet som noe som må vinnes. Her møtes Iqbals lære om khudī og hans lesning av Koranens Adam-fortelling.
V. The Spirit of Muslim Culture · Den muslimske kulturens ånd
Om profetdømmets avslutning og den induktive fornuftens fødsel: åpenbaringens avslutning vender mennesket mot egen iakttakelse, erfaring og historie. Den muslimske kulturens vitenskapelige ånd spores i dens klassiske tenkere.
VI. The Principle of Movement in the Structure of Islam · Bevegelsesprinsippet
Forelesningen om ijtihād: kritikken av ukritisk etterligning (taqlīd) og av «stengingen av porten», og det omdiskuterte forslaget om å legge konsensus-myndigheten (ijmā') til lovgivende forsamlinger. Verkets mest direkte reformargument.
VII. Is Religion Possible? · Er religion mulig?
Sluttforelesningen (fra 1934-utgaven) deler det religiøse livet i tre perioder — tro, tanke, oppdagelse — og forsvarer religionens mulighet i en kritisk tidsalder: den høyeste religionen er selv en form for erfaring som søker den ytterste virkelighet direkte.
Standardutgavene
Tre utgaver dekker de fleste forskningsbehov: Oxford University Press, London 1934 (den klassiske, med sjuende forelesning); M. Saeed Sheikhs annoterte utgave, Iqbal Academy Pakistan / Institute of Islamic Culture, Lahore 1986 (forskningsstandarden, med noter og registre); og Stanford University Press 2013, med innledning av Javed Majeed (basert på Sheikhs tekst). Doktoravhandlingen The Development of Metaphysics in Persia (Luzac & Co., London 1908) er bakgrunnsverket.
Fulltekst av 1934-utgaven ligger åpent på Internet Archive; avhandlingen på Project Gutenberg. Offisielle utgaver og tidsskriftet Iqbal Review: Iqbal Academy Pakistan.
Å sitere verket
Bruk sitathjelpen i verktøyet («Sitat»-knappen): velg utgave, forelesning og side, og få ferdig henvisning i APA 7, Chicago eller MLA 9 — bygd deterministisk fra verifiserte utgavedata. Kontrollér alltid sidetall mot det eksemplaret du faktisk konsulterer; pagineringen varierer mellom utgavene.